Av OddHatl¢y
Foto: Inger Strand

Enn om vi lar oss utfordre?

Yager a ra de avgj0rende skrittene ur over var selvkretsende sirkel? Hva ville ikke da ha skjedd? Otto Vevatne oppfordrer. Den 50 ar gamle psykolog~n og fagsjefen ved A-senteret.i Dusavik er spesialist i klinisk psykologi. Han m0ter hverr ar mange mennesker som strir med livssmerte og lengrer etter en mime av Iys i sin hverdag: A-senteret, som drives innen Kirkens Bymisjons ramme, har i dag 50 ansatte og er et sentralt ressurs- og kompetansesenter for de mange som ikke finner balansen i sin hverdag. – Skulle jeg gi mine barn er rad, sier Otto Vevatne, matte det v;ere: Engasjer dere! Bli med i hva dere na matte ha lyst til: ldrett eller musikk, milj0- vern eller kirkelige aktiviteter. Aktiviser dere i samspill med andre og pr0v a leve livet fuIli: ut.

Likegyldigheten

Han stanser ved Nobelprisvinner Eli Wiesels n0kkel»‘ begrep: Likegyldigheten. – Wiesel oppfordrer oss til en intens kamp mot likegyldigheten. Vi ma raskest mulig ut av den og leve iirvakent, for likegyldigheten er ikke bare en synd, mener han, den er selve straffen. Vevatne peker pa det rike Norge, hvor det fmnes mange meninger om livet, men der mange likevel bar sa lite a leve for. – Jeg registrerer det hos . mennesker jeg m0ter, bade pasienter og ellers. Den oppvoksende slekt lever stadig mer beskytrer og l:uer seg ikke il rakle livers gIeder og sorger. Derre fordi fore1dregenerasjonen selv har sluttet a stille seg de vesentlige sp0rsmaIene om livet og d0den. Dette skjer i en rid hvor uoen pa naturvitenskapens evne til a 10se de fleste problemene i livet bare 0ker. Far en tak i «lykkepillen», skal en nok kunne leve det gode liv her og na, innbiller en seg. Dette er en illusjon. For denne higen etter umiddelbar tilfredsstill else bygger pa. falske .premisser. Den skaper ingen himmd over hverdagen, slik . ethvert menneske dr0mmer om. Lykkepillen demper e’Vnen til engasjement i livet og reduserer med det muligheten for lykkeopplevelse. Lykken kan en a1dri tvinge fram, den kommer a1Irid av seg selv, nar en har grunn til a v;ere Iykkelig. Vi ma la oss bef0re, leve oss inn i andres siruasjon, Iytte og l;ere og vage a v;ere n;er hverandrebade i smerre og glede. Vi ma v;ere oss bevisst at ikke noe barn kan ra nok kj<Erlighet i sin oppvekst og at ethverr menneske har behov for a bli sert, trodd’ og elsket. – Dette er viktig, undersrreker Otto Vevatne, for vi voksne skrur stadig opp tempoet for a realisere oss selv. Og dermed tar vi stadig mindre rid tit a V<Ere sammen med barna og a pleie de avgj0rende band, som knyttes gjennom et solid sosialt fellesskap. Farten kan margstjele oss. Og pedagoger og psykologer kan aldri ersratte foreldre

Noe a leve for

Det st0rste behovet i dag? – Utvilsomt dette a ha noe a leve for. Se en sammenheng i liver. Nilr menIzesker sp0r meg om hje1p, ma jeg V<Erez.rIig og s1: «leg kan 1kke forandre deg». Det jeg kan gj0re oggj0r er a tenke h0yt sammen med den anille, pasienren. Sammen pr0ver vi a n<Erme oss en 10sning som det er mulig :i.leve med, og som skaper den 0nskede endring i livet. – Hva preger mennesker som strir med livssmerre? – Ar de har er akurt behov: A bli kvitt smetten raskest mulig. Men det er ikke enkelt . Tre ting ma til for a komme gjennom dette: «Grate,hanne og be», som de sa i Ryfylke. Smerren ma ra komme til urrrykk, vi ma kunne ra f0lelsene ut i fullt monn og si, ja, skrike ut at livet kjennes meningl0st og urettferdig. B0nnen symboliserer forsoningen med verden og livet, deere a kunne godra siruasjonen, innse at der er en mening med livet til tross for alt det smertefulle som skjer med meg og rundt meg. Jeg innrømmer likevel at det hnnes ingen enkle svar pa hvordall vi skal kunneleve med smerre. Fellesskap Qg utfordring er de to n0kkel;rdene jeg vender tilbake til gang pa gang. For den som isolerer seg, vil snarr oppdage at det blir uhyre vanskelig a b<Ere smerten alene.

Hapet

Er der mange som bevarer dt0mmen om en lysere morgendag til tross for rekken av nederlag? – Ja, og det gjdder f0rst og fremst dem som innser at baper er en forutsetning for a kunne leve. Hap ogkj;erligher er vikrigere enn mot. Jo mer kj<Erligher et menneske er i srand til a. gi og ta imor, desro rikere liv.

Last ned som PDF.